Har du fått fluer, lus, trips, spinnmidd eller andre innsekter på plantene dine? Det kan se litt ekkelt ut, men det trenger ikke å være skadelig for plantene dine. Vi forteller deg noen effektive måter å bli kvitt de på.
Det finnes millioner av forskjellige innsekter, men bare en håndfull av dem gjør skade på plantene våre. Kjøper du friske planter som du steller godt, skal du i teorien unngå både insektangrep og sykdommer. Men av og til kan man være uheldig, og da gjelder det å handle raskt så det ikke sprer seg.
Bananfluer og hærmygg kan ofte dukke opp om sommeren. Disse småfluene er som regel helt ufarlig for plantene, men det er lite hyggelig å ha de svirrende rundt i stuen. Det viktigste du kan gjøre for å unngå at disse samler seg er å sørge for at potteplantene ikke er for våte. Ved angrep bør jorden få tørke godt ut.
Et annet tips for å bli kvitt disse småfluene er å lage en enkel felle med grønnsåpe, eddik og vann. Fyll et vannglass med 1 dl. eddik og 1 dl. vann. Tilsett en dråpe oppvaskmiddel. Sett glasset i nærheten av planten og se hvordan fluene etter hvert faller oppi glasset.
Lag en enkel fluefelle av grønnsåpe, eddik og vann.
Lus er kanskje den mest hyppige skadegjøreren vi finner på planter. Kjennemerke er de "eksosrørene" på ryggen som du kan se hvis du gransker lusa. Lus er som oftest lysegrønne, men kan også være sorte og brune.
Noen ganger er disse fullstendig dekket og kan minne om en bomullsdott. Ofte gjemmer ullusa seg inne i «dotten». I disse aniback-tider så er det et supert tips å fukte en q-tips/bomullsdott med antiback, (eventuelt rødsprit) og tørke lett over stengler, og spesielt bladhjørner i området rundt der dere oppdaget ullusa på planten det gjelder. Dette gjelder hovedsaklig planter med tykke blader, det kan bli litt kraftig behandling på planter med tynne blader. Hold et øye med plantene i etterkant også, i tilfelle det skulle være noen småtasser som ikke ble oppdaget i første runde. Dette går veldig ofte helt fint hvis de første oppdages i tide og håndteres. Vurdér også å fjerne plantedeler der du ser ullusa, men er det mye så vurder å kaste hele planten.
Ovale og små insekter som lever av å suge ut saften fra bladene. Det resulterer i lyse flekker på bladet som igjen visner. Skjoldlusa er godt beskyttet under et «skjold» og er derfor ekstra vanskelig å bli kvitt. En måte å bli kvitt de er å bruke litt antiback, slik det står beskrevet i avsnittet om ullus.
Trips lever av plantesaft, og er glad i mange av våre vanlige kjente grønnplanter, dessverre! Blad som får misfarging, blir gulaktige eller gråaktige kan være et tegn på tripsangrep. Etter hvert vil du også se tripsen med det blotte øyet, som, smale små dyr, som kan være fra lys brun til sort. Noen ganger kan man se de smale små dyrene sammen med lyse larver.
Tiltak er å sette planter som er angrepet av trips i karantene. Trips har vinger, så angrepne planter må fjernes fra andre planter! Dusjing over tid, gjerne med blanding beskrevet nedenfor er effektivt, men tilfør også en teskje rødsprit i blandingen. Gjenta dusjing over tid da den ikke virker på eggene tripsen har lagt. Her går det gjerne galt, man mister litt tålmodighet og avslutter for tidlig.
Her er et eksempel på monstera som har blitt angrepet av trips.
Noen maurarter lever og legger egg i jorda og det er disse vi evt. får med i våre potteplanter. De gjør ingen skade på planten, hus eller mennesker. Som regel er dette svarte skogsmaur/jordmaur. De går også under navnet Sukkermaur.
Det fins flere tusen maurarter i verden men veldig få gjør skade. I Norge er det først og fremst stokkmaur som gjør skade. Den lever ikke i jord, og gnager kun på dødt tre/plantemateriale.
Maur opptrer som regel i isolerte kolonier og ofte er det kun snakk om en plante eller to som er kilden. Selv om man føler at det «kryr» handler det om å være detektiv og få lokalisert den eller de få plantene som utgjør "maurhiet".
Maur trives i fuktig jord, så å gi planten en opptørking ute under tak hvis mulig. Små maurbokser kan kjøpes på byggevaren og de er effektive.
TIPS! En mulighet får å bli kvitt mauren er å plassere planten i en pose/søppelsekk og spraye med maurspray. Knyt igjen og la stå over natten.
Maur kan også komme inn i et hus utenfra for å lete etter mat, spesielt på ettervinter/tidlig vår. Sliter du med maur i bed og krukker ute: Hell kaffegrut i krukkene. Det er et miljøvennlig tiltak som også gir en jordforbedrende effekt, og vil bidra til å kunne holde både maur og andre uønskede kryp unna.
Bittesmå edderkopper som kan sees ganske tydelig ved at de lager spindelvev på bladene. Spinnmidd har en karakteristisk sort stripe på ryggen. Varm innetemperatur i kombinasjon med at plantene får lite dagslys, gjør forholdene optimale for spinnmidd. Ser du en tydelig edderkopp med kropp og bein uten å myse veldig, så er det bare en ufarlig edderkopp som kan fjernes.
Det beste er å forsøke å unngå bruk av kjemiske sprøytemidler. Du kan starte med å lage et miljøvennlig insektmiddel av matolje og såpe:
Ha det i en sprayflaske og pray så blandingen over hele planten. Er planten hardt angrepet kan du gjenta rutinen etter 1-2 uker. Oljen vil legge seg som et kvelende lag over lus, midd og egg, mens såpen tørker dem ut.
Skal du dusje blomstrende planter eller grønnplanter med veldig skjøre blader, så vurdér å halvere doseringen av grønnsåpe i vannet og bruk en sprutflaske med små dyser som gir små dråper. Kronblad på blomstene kan bli stygge på skjøre planter.
Hvis alt håp er ute, kan du vurdere å kjøpe kjemiske midler. Men det bør være siste utvei.
I tillegg kan det være lurt å bytte jorda på planten. I mange tilfeller kan de ha lagt egg i jorda, og da kan det dukke opp nye skadedyr selv om du har blitt kvitt de på blader og stengler.
Lag en miljøvennlig grønnsåpeblanding som du kan dusje på bladene for å forebygge og bekjempe skadedyr.
I mange gartnerier brukes det mer og mer biologisk bekjempelse av skadedyr. Det innebærer at man bruker nyttedyr i stedet for å bruke kjemiske sprøytemidler. Det er bra for både planten, øvrige insekter som er til nytte og miljøet generelt. Eksempel på nyttedyr kan være marihøner, snylteveps, nyttenematoder og mikroorganismer som bakterier. Disse er med på å holde skadedyr unna, og holde plantene friske og sunne.
