
Kraften i gatefotball
500 spillere fra hele verden er samlet til VM i gatefotball i Oslo. Hver og én bærer på sin egen historie – og sin seier. Gjennom små steg har de mestret noe stort. Her er fem fine historier som minner oss på at mestring handler om langt mer enn å vinne.

Redningen
Cathrine (Assisterende landslagssjef)
Cathrine bar på noe tungt, lenge. Etter overgrep i ung alder ble rus en måte å døyve det vonde på. Livet ble uforutsigbart, en runddans mellom psykiatri, avrusning og tilbakefall. Hun hadde mistet retningen, og trodde ikke lenger at et «vanlig» A4 liv var mulig. Så kom invitasjonen: Vil du bli med å spille gatefotball?
I dag er Cathrine assisterende landslagssjef for kvinnelandslaget i gatefotball. Hun er ikke bare med, men er en av dem som bygger laget. En som ser og løfter andre, slik hun selv ble da fotballen ga henne en ny start
«Det betydde så mye at de på laget savnet meg. To ganger i uken måtte jeg møte opp nykter, det gjorde at jeg holdt meg rusfri hele dagen.»

Fra rus til nettsus
Tina (Tidligere landslagsspiller)
Etter en operasjon begynte Tina med smertestillende, det førte til en avhengighet hun ikke klarte å kontrollere. Det som startet som lindring, tok over livet. Det var først da familien grep inn, og brødrene sto på døra, hun forstod at noe måtte endres. I møte med Frelsesarmeen og tilbudet i Fetsund, ble hun møtt med støtte, og et tilbud hun ikke hadde forventet: Gatefotball. Der fikk hun være del av et lag, og oppleve mestring, trygghet og fellesskap.
Gatefotballen ga Tina en ny retning og en følelse av å høre til. Hun bærer med seg styrken som vokste frem i fellesskap, og over tid.
«Følelsen av at jeg hadde noe å leve for kom tilbake. Folk som heier på hverandre, det er fantastisk!»

"Yes-man"
Carlos (Landslagskaptein)
Carlos har alltid vært nysgjerrig på livet, og er en type som søker spenning og energi. Tidlig førte det han i feil miljø, og kriminalitet ble en del av hverdagen. To fengselsdommer senere satt han med en liste i hånda over ting han ville gjøre annerledes. Et av de første stegene ble å bli med i sitt lokale gatefotballag, og der ble han værende. I ti år ar han møtt opp, spilt og vært der for andre. Med tiden kom også tryggheten og mestringsfølelsen.
I dag er Carlos kaptein på herrelandslaget i gatefotball. I tillegg driver han to egne selskaper, og bruker erfaringene sine til å gi støtte og retning til andre som står i det han selv har vært gjennom.
«Rus var spennende for meg før, men nå får jeg det «kicket» på trening isteden. Jeg elsker fotball! Og her er det jo mennesker som er lik meg.»

Kraften i gatefotball
Aleksander (Assisterende trener)
Det begynte tidlig. Aleksander falt ut av fotballen som 14-åring og havnet rett i et røft miljø med rus og kriminalitet. I mange år gikk livet i avrusning, tilbakefall og nedturer. Det var først da en vakt på huset begynte å mase om å prøve gatefotball at alt endret seg. Det var ukentlig trening, og det tente noe i han. Etter hvert fikk han ansvar, først som frivillig, så som miljøarbeider og rollemodell for andre.
«Jeg fikk muligheten til å gå frem som et forbilde. Det ble motivasjonen jeg trengte for å kutte rusen helt ut.»

Trening som terapi
Linn (Landslagsspiller)
Linn var innlagt på Frelsesarmeens behandlingssenter og lette etter mening og en ny retning i livet. Gjennom en brosjyre oppdaget hun gatefotballen, og en gnist ble tent med en gang. Hun ønsket å bruke trening som terapi, og jobbet hardt med å bygge struktur og disiplin. Det første steget ble å møte opp på trening uansett hva, og å stå i utfordringene som kom. Med tiden ble gatefotballen like mye et fellesskap som trening, med lagkamerater og trenere som alltid stilte opp og så henne.
Linn har reist på turneringer, gateligaer og NM sammen med resten av gatefotballfamilien i Norge. Hun har også nådd en av sine største drømmer - å spille for Norge i VM. Disiplinen og strukturen hun har holdt på veien, har vært avgjørende for å komme dit, og det har gitt henne styrke til å stå i tøffe perioder. Nå gleder hun seg til fortsettelsen og ikke minst å spille i VM!
«Jeg føler meg fri når jeg spiller. Jeg koser meg med å spille fotball, men og gjennom gleden av å få til ting sammen.»